|
|
 |
|
Alm
|
|
|
 Ulmus glabra
Alm er et stort lauvtre, opptil 40 meter høyt, med hvelvet, bred krone. Det høyeste almetreet i Norge er 35 meter og har en omkrets på 4,3 meter. Almebladene er store, ca 8-16 cm lange og bredest ovenfor midten. Bladene er ruhåret med dobbelt sagtakket kant.
Yngre trær har glatt og gråaktig bark som mørkner med alderen. Eldre trær har gjerne hard bark med langsgående sprekker. Alm er oftest sambu. Blomstene er rustrøde og hårete, ca 3-5 mm lange og sitter i tette blomsterstander. Alm danner ca 2-3 cm lange nøtter som er flate, glatte og kortstilkede. Nøtta sitter i midten av en tynn, rund "vinge". Den er grønn som ung og gulbrun som moden. Alm har pælerot som går dypt ned i jorda, noe som gjør den svært stormsterk. I Norden kan alm bli inntil 500 år.
Utbredelse
Alm finnes over store deler av Europa og Asia samt i Nord-Afrika. Her i landet vokser alm på varme steder i det meste av Sør-Norge samt spredt nord til Beiarn i Nordland, som er verdens nordligste naturlige forekomst (ca 67. breddegrad). I Sør-Norge er den påvist 935 moh. og i Trøndelag opp til ca 450 moh.
Voksested
Alm er et varmekjært treslag, og regnes blant edellauvtrærne. Her i landet vokser alm i varme, lune, gjerne sørvendte lier. Alm trives på fuktig og næringsrik jord. Små bestand av alm kan forekomme, men som oftest vokser den i blanding med andre treslag som lind, ask og hassel. Alm er middels lyskrevende og kan derfor danne undersjikt under mer lyskrevende treslag. Selv om alm liker varme, er den froststerk samtidig som den er sterk mot vind og snø.
Egenskaper og anvendelse
Almeveden har et vakkert utseende med en gulhvit yteved og rødbrun kjerne. Veden har ofte tegninger og er flammet. Alm er et ringporet treslag med større vedrør i vårveden enn sommerveden, noe som gjør årringene svært tydelige. Veden er tung, sterk og hard.
Alm er godt egnet til møbler, parkett, panel, listverk, kjøkkeninnredninger og redskaper (skaft), samt til dreiearbeider. Kjerneved av alm er godt egnet som materiale for båtbygging på grunn av god holdbarhet under vann.
Alm ble tidligere brukt som dyrefor, og lauvingstrærne (styvingstrær) er tydelige spor etter dette. Bark av alm ble i tidligere tider blandet i brødmelet i nødstider (barkebrød). Alm er storm- og snøsikker, og blir derfor benyttet til leplanting.
Formering
Alm er frøbærende i en alder av 30-40 år. Treet blomstrer i mars-april på bar kvist. Blomstene vindbestøves. Nøttene er modne i juni og spres med vinden ved hjelp av vingen. Almenøttene har liten spirevne og forringes fort. Alm kan også formere seg vegetativt med stubbeskudd. |
|
|
Tilbake |
|
|
 |
|
|
